Karl Maria Kertbeny
| Karl Maria Kertbeny | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 28. feb. 1824[1][2] Wien[3][1] | ||
| Død | 23. jan. 1882[4][2] (57 år) Budapest[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, bibliograf, journalist, oversetter | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania Ungarn | ||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
Karl-Maria Kertbeny (opprinnelig Benkert) (født 28. februar 1824 i Wien, død 23. januar 1882 i Budapest) var en journalist og homoaktivist, som skapte ordene homoseksualitet og heteroseksualitet. Han bodde i løpet av sitt liv i Østerrike, Ungarn og Preussen.
Kertbeny var sønn av en forfatter og maler. Som en ung mann gikk han i lære hos en bokhandler, og hadde en nær venn som var homoseksuell. Den unge mannen begikk selvmord etter å ha blitt presset for penger av en utpresser som truet med å gjøre hans seksuelle orientering kjent.
Etter å ha tjenestegjort i den ungarske hæren arbeidet Benkert som journalist og skrev reiseskildringer. Han skrev minst 24 bøker, men ingen av dem er særlig kjent. I 1847 endret han navnet sitt fra Benkert til Kertbeny, et ungarsk navn med aristokratiske assosiasjoner. Han bodde i Berlin fra 1868, og var fremdeles ugift da han var 44 år. Han hevdet i sine skrifter å ha «normal seksualitet», og det er ingenting som beviser noe annet, selv om flere har stilt spørsmål ved påstanden.
Fra dette tidspunktet begynte han likevel å skrive om homoseksualitet, motivert av det han kalte en «antropologisk interesse» og rettferdighetsfølelse og en interesse for menneskerettigheter. I 1869 offentliggjorde han anonym pamflett kalt Paragraph 143 des preußischen Strafgesetzbuches vom 14. April 1851 und seine Wiederbestätigung als Paragraph 152 im vorgeschlagenen Strafgesetzbuch für den Norddeutschen Bund. Eine offene und berufliche Korrespondenz mit Seiner Exzellenz Dr. Leonhardt, dem Königlichen preußischen Justizminister, hvor han argumenterte mot forbudet mot homoseksuelle handlinger i den prøyssiske straffeloven, som ble videreført i det nordtyske forbund og senere i nasjonalstaten Tyskland som paragraf 175.
Kort etter fulgte en ny pamflett om temaet, hvor han hevdet at det prøyssiske forbudet mot «sodomi», Straffelovens § 143, krenket menneskerettighetene. Han hevdet prinsippet at frivillige, private seksuelle handlinger ikke var en sak for strafferetten. Med bakgrunn i sin venns historie hevdet han også at den prøyssiske straffeloven gjorde det mulig å drive utpressing mot homofile, og at de derfor ofte ble tvunget til selvmord.
Kertbeny hevdet også at homofili var en medfødt og uforanderlig legning, et argument som senere ble kalt «den medisinske modellen» for å forklare homofili. Dette stod i motsetning til den rådende oppfatning om at menn begikk «sodomi» på grunn av et pervertert sinn. Han hevdet også at homofile menn ikke av natur var feminine, og at mange av historiens helter var homofile. Kertbeny var den første forfatteren som hevdet dette offentlig.
I sine skrifter oppfant Kertbeny ordet «homoseksuell», som del i sitt system for å klassifisere seksuelle typer, og til erstatning for det nedsettende uttrykket «pederast» som ble brukt på tysk og fransk. Han kalte også menn som ble tiltrukket av kvinner for heteroseksuelle og masturbatorer for monoseksuelle og personer som bedrev analseksualitet for «pygister».
Klassiske lærde har beklaget Kertbenys orddannelser. Ordet «homoseksuell» kombinerer det greske ordet «homo» med det latinske substantivet «sexus». Regler for orddannelse forbyr å kombinere greske og latinske ord på denne måtene. Rene greske former ville være f.eks. «homoerotisk» og «homoerotikere». Ordet «homoseksuell» fører også til forveksling av det greske ordet «homo» med det latinske «homo», 'menneske', som i homo sapiens.
Da offentlig homofile som Karl Heinrich Ulrichs begynte å arbeide for homofiles rettigheter forsvant Kertbeny fra scenen. Hvis han var homofil var han aldri beredt til å si det offentlig. I 1880 skrev han et kapittel for Gustav Jägers bok Entdeckung der Seele, men Jäger besluttet at temaet var for omstridt, og utelot kapittelet. Han benyttet seg imidlertid av Kertbenys terminologi ellers i boken.
Seksualitetsforskeren Richard von Krafft-Ebing lånte i 1886 begrepene homoseksualitet og heteroseksualitet fra Jägers bok, og Krafft-Ebings verk Psychopathia Sexualis ble så innflytelsesrikt av begrepene etablerte seg som standardbetegnelsene for forskjeller i seksuell orientering, og erstattet Ulrichs' betegnelse «urning» (for homofile menn).
Kertbeny opplevet ikke denne brede aksepten av sine betegnelser; han døde 58 år gammel i 1882 i Budapest.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Benkert, Karl Maria (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12964767d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Karl Maria Kertbeny i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket